D Bm7 Em G Det e svart november, havet knuse mot strand D Bm7 Em A Ein forliste drøm fra et sommargrønt land. D Bm7 Em7 G Men eg huske ennå vakre Mary McKear, Bm7 Em A7 D longt vest i Tir n’a Noir D G/B G A Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blod? D/F# G Em7 A Eg kan høyra deg le. Eg kan huska eg lo. D Bm7 Bakom horisontar, Gmaj7 Em7 så forvitra og glir Bm7 e du mi, Em A7 D Dsus4 D Dsus4 D Dusus4 mi Mary McKear. D Bm7 Em G Når min rustne kropp går i bakkane tungt D Bm7 Em A høyr’eg nåken hviska bakom vintrane ungt: D Bm7 Em7 G Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir. Bm7 Em A7 G Kom igjen te Tir n’a Noir. D G/B G A Kom te hud. Kom te sinn ifrå alt så e grått. D/F# G Em A Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blått. D Bm7 For bak horisontar, Em G så forvitra og glir Bm7 e eg di, Em A7 D di Mary McKear. D Bm7 Em G Så når kvelden komme og eg stilt går ombord, D Bm7 Em A og min livbåt blir låra i seks fot med jord, D Bm7 Em G seil’ eg vest i havet te Mary McKear Bm7 Em A7 G i det grøne Tir n’a Noir. D G/B G A Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst D/F# G Em A kor allting e sinn og eg høyre di røst: D Bm7 Horisontar fins ikkje. Em G Alt du tar på forblir Bm7 Eg e di , Em A7 G di Mary McKear.